FAMILIEN ER ALT: For Antonia Mercedes er familien det eneste hun har.
Del 2: De usynlige
Bare et lite stykke utenfor hotellets murer står Antonia Mercedes sammenkrøpet og feier gulvet med et palmeblad. Svetteperlene drypper fra pannen. I et lite blekkskur bor hun, mannen og deres fem barn på om lag ti kvadratmeter. Tak og vegger er rustne bølgeblekkplater. Ingen do og ikke vann. Samme standard finner man i resten av nabolaget i Friusa - landsbyen som har fått navnet sitt fra en spansk hotellinventar-leverandør med samme navn.
– Det er veldig vanskelig å leve her. Vi har ingen jobb, ingen penger og
ingen utdannelse. Ingenting. All vår tid og alle våre krefter bruker vi på å ta vare på barna, sier Antonia Mercedes.
Landsbyen Friusa er populært kalt ”Hulen”. En landsby preget av høy arbeidsledighet, analfabetisme, prostitusjon, narkotikahandel og kriminalitet. Innbyggerne her er ikke alene om å leve i slum. Én tredjedel av den dominikanske befolkningen lever i fattigdom, og nærmere 20 prosent i ekstrem fattigdom.
– Her merker vi ikke noe til verken penger eller jobber turismen fører med seg.
De murer seg inne i luksus der borte. Vi er glemt og bortgjemt, sier Mercedes.
VANSKELIG HVERDAG: Store deler av landsbyen Friusa består av blekkskur, og utenfor flyter søppel og kloakk i gatene.
SØPPEL OG SYKDOM
Ute i Friusas gater sitter Mercedes sitt to år gamle barnebarn og leker i søppelet, mens han forsøker å vifte vekk mygg og fluer som svermer rundt den lille, halvnakne kroppen hans. Varmen fra den stekende karibiske solen er intens og brennende. En stram og kvalmende lukt fyller luften; søppel råtner i gatene og blander seg sammen med kloakk som siger nedover grusplassen.
– På grunn av dette blir mange syke. Det er utbrudd av både kolera, diaré,
dengue-feber og tuberkulose her. Flere barn har dødd, sier Mercedes.
Hun har selv nylig mistet et av sine barn. Men det skyldtes ikke sykdom. Hennes
datter ble funnet hakket opp og drept med machete rett utenfor landsbyen.
Plutselig kommer en liten jente i rosa kjole løpende. Det er seks år gamle Angela.
Hun har noe viktig hun vil vise frem:
SPANJOLENE TILBAKE
«Dette må være et av de vakreste stedene mennesket har sett», skal Christoffer Columbus ha utbrutt da han gikk i land på Den dominikanske republikk i 1492. Dette ble starten på 330 år som spansk koloni.
På slutten av 1980-tallet fikk spanjolene igjen øynene opp for landet. Spanske
hotellbaroner kom med bagasjen full av penger de hadde tjent på Mallorcas turistboom, og så potensialet til å gjøre det samme på østkysten av Den dominikanske republikk. De kjøpte opp store strandeiendommer for et par cent per kvadratmeter, som til sammenligning koster over 40 dollar i dag.
I løpet av 90-tallet var Punta Cana-området og Bávaro-stranden forvandlet til et
privat, utenlandskeid turistparadis med gigantiske all inclusive-hoteller. Navnet Bávaro var opprinnelig navnet på en lagune, men en av de spanske investorene likte det så godt at han likeså godt kalte hele stranden og distriktet det.
Navigere deg rundt på Bavaro-stranden i Punta Cana og se all inclusive-resortene som har etablert seg der:
