Del 4: Pengeflukten
På et stort kontor i det nybygde fortet til landets turistdepartement i Santo Domingo står viseministeren Fausto R. Fernández rakrygget ved sin høyryggede skinnstol.
– De siste seks månedene har vi hatt en gjennomsnittlig turistvekst på åtte
prosent sammenlignet med fjoråret, og aldri hatt flere besøkende, sier Fernández.
I fjor sørget turismen for fem milliarder dollar i inntekter til Den dominikanske republikk, og utgjorde med det over åtte prosent av brutto nasjonalprodukt (ekstern lenke). Til tross for store skatteinntekter fra dette, sliter landet med enorme forskjeller mellom fattig og rik. De er på 111. plass av 140 land rangert etter inntekts- og formueforskjeller i befolkningen (GINI-koeffisienten). I tillegg er de rangert som et av de mest korrupte landene i verden.
– Ulikheten er dessverre der, men vi er bevisste på det, og håper å få endret det, sier Fernández.
– Har all inclusive-turismen noen negative konsekvenser slik du ser det?
– Nei, bare positive. Det er lønnsomt for de som investerer i disse resortene,
noe som er et bevis på at denne modellen fungerer utmerket.
– Hva med at nesten all resortene er eid av utenlandske, multinasjonale selskaper?
– Det skulle gjerne vært flere dominikanere, men slik er det ikke. For oss er
myndighetene og de private eierne en total harmoni. Vi er deres allierte. Her i landet står vi sammen for turismen, sier viseministeren.
TETT SAMARBEID: Viseministeren i det dominikanske turistdepartementet, Fausto R. Fernandez, er stolt over turistveksten og det gode samarbeidet myndighetene har med hotellinvestorene.
AVSLØRER: Junior Henry har jobbet bak fasaden som regnskapsfører og økonom på en rekke all inclusive-resorter i Punta Cana. Nå jobber han ikke lenger der, og tør nå å snakke ut om hvordan de arbeidet.
På dette laget er det likevel ikke alltid myndighetene som er kapteinen. Det kan Junior Henry bekrefte, etter å ha jobbet med regnskap og økonomikontroll på åtte ulike all inclusive-resorter i Punta Cana.
– Med titusenvis av ansatte er de internasjonale hotellkonsernene i en posisjon
hvor de kan presse myndighetene til å få det som dem vil, forklarer Henry, som ikke lenger jobber i bransjen.
Ute i nattemørket, i en bakgård i Bávaro, avslører han ting ingen nåværende
ansatte vil uttale seg om.
I fjor kåret Lonely Planet Den dominikanske republikk til et av de ti beste stedene i verden å reise til. For å også lokke investorene hit har landet innført skattefritak i 15 år for nybygde hoteller og på alt materiell som brukes til renovering av hoteller som har vært i drift i minst 15 år.
– Jeg har selv vært vitne til at dette utnyttes systematisk blant flere av all
inclusive-resortene, sier Junior og lener seg frem over bordet.
Han forteller videre om kompliserte transaksjoner og omfakturering til selskaper
i skatteparadiser.
– Dette er økonomiske smutthull og gråsoner de bevisst bruker for å slippe
unna skatter og avgifter, sier regnskapsføreren.
UT AV LANDET
Justin Francis, lederen av Responsible Travel og en av verdens mest anerkjente eksperter på ansvarlig turisme, trekker frem all inclusive-turistemen i Den dominikanske republikk som den verste i klassen når det gjelder penger som forsvinner ut av landet og tilbake til konsernenes hovedkontorer.
– Grunnen er at de store reiseselskapene eier flyselskapet, hotellet, restauranten
og busselskapet, og selv arrangerer utfluktene med sine egne guider, sier Francis.
Den spanske hotellkjeden Riu, som også har eierskap og tette bånd med
Europas ledende reisekonsern TUI, mener mye av pengene i stedet blir i landet.
– Vi har de siste årene investert masse av overskuddet vårt i oppussing og
bygging av nye hoteller i Den dominikanske republikk. På den måten kan vi tiltrekke oss flere gjester, svarer Helena Servé ved Rius presseavdeling.
De andre internasjonale hotellkonsernene har ikke ønsket å kommentere saken eller besvart våre henvendelser.
