Del 3: Folketomt
Glinsende i Hawaiian Tropic-sololje har Junit og Sangega Popat fra London inntatt horisontalen på hver sin solseng på den private stranden til all inclusive-resortet Now Larimar i Punta Cana.
– To piñacolada?, spør en barbeint servitør og rekker frem to kokosnøtter.
De to våkner opp fra feriemoduset, og gløtter med blikket bak solbrillene.
– Ja, gjerne. Også kan du ta med to øl og litt frukt.
For all inclusive-gjestene er ubegrenset med mat, drikke, snacks og drinker fra et
dusin restauranter og barer inkludert. I tillegg til blant annet room-service, solseng, minibar og fullt program med aktiviteter og proff underholdning. Alt er betalt på forhånd, slik at lommeboka kan bli liggende på rommet. Andre tilbud som casino, spa, golfbane, frisør og shoppinggate er også inne på områdene slik at man slipper å gå ut.
– Vi har vært her på resortet. Her har vi det vi trenger, og det er nok å gjøre.
Derfor ser vi ingen grunn til å gå ut, sier Junit Popat og lener seg tilbake for å jobbe videre med brunfarge
Rundt dem kryr det av lyshudede, solbrente kropper med all inclusive-bånd
fra sine hoteller. Over halvparten av turistene i landet er amerikanere og canadiere.
– All inclusive er vårt største salgsargument her i Den dominikanske republikk, i
tillegg til været og strendene. Da vet gjestene hva turen koster, slipper maset med å finne steder og spise, frykte for sikkerheten og kan bare nyte luksusen, sier salgsmanager Jorge Espejo i amerikanske AMResorts, som har seks resorter i Punta Cana.
FOLKETOMT
Inne på Asardero Leo Gourmet står alle stolene og bordene tomme. Utenom ett. Her sitter familien Martinez og spiser middag på restauranten de selv eier og driver.
– Hvorfor er det ikke gjester her?
– Fordi hotellene sier til gjestene: Ikke gå ut, for her har dere alt. Ikke gå ut,
det kan bli farlig og lite hyggelig. De lyver, sier Leonardo Martinez.
TO SOLSTRÅLER: Junit og
Sangega Popat fra London nyter late
dager på resortets strand i Punta Cana.
FORLATT: Til tross for at tusenvis av turister bor på resorter hundre meter unna, er det knapt en kunde på Martinez sin familierestaurant.
For ett år siden flyttet han og familien til Bávaro for å starte restaurant, etter å ha hørt hvor mange tusen turister det var der.
– For oss utenfor hotellene merker vi ikke forskjell på høysesong og lavsesong.
Vi har knapt kunder uansett. 95 prosent av de få kundene vi har er dominikanere – de fleste ansatte fra hotellene, sier han oppgitt idet han griper fjernkontrollen og bytter fra en dubbet tegneseriekanal til en annen.
– Fortsetter det slik må vi legge ned om kort tid, legger han til.
Rett på andre siden av gaten står Roberto Cedeños bak disken. I snart 15 år har
han levd av å selge alt fra snacks og sprit til solkrem og sigarer i sin lille, overfylte butikk.
– Helt i starten kom turistene for å handle rom og suvenirer av meg. Nå er det
ikke snakk om at de går forbi engang. Inntektene fra turistene er lik null. De er kun på hotellene, sier Cedeños.
VÆPNET VAKT: Langs stranden til all inclusive-resortene er det strengt vakthold som passer på at ingen andre enn hotellets gjester legger seg på deres strandområde eller tar seg inn på resortets eiendom.
JAGET FRA STRANDEN
Tilbake på familierestauranten har menytavlen fått nye bruksområder. Den tidligere engelsklæreren underviser en av sine ansatte for å få tiden til å gå. De siste fem timene har det kun vært én kunde innom.
– Ikke nok med at hotellene har stjålet alle kundene og livsgrunnlaget vårt, men
også erobret vårt eget nærområde, sier Leonardo Martinez.
Få dager tidligere skulle han og familien på stranden rett ved for å bade.
De hadde knapt rukket å komme dit før en sikkerhetsvakt stoppet dem.
– Dere er ikke gjester her. Forlat området umiddelbart, hvis ikke tilkaller jeg
politiet, sa han. Slik har det blitt – i vårt eget land og nabolag, sier Martinez.
